Eksamen

Jeg har alltid tenkt at Eksmen har hvisse likhetstrekk med en 150 kg tung sumobryter. Ved en eller annen anledning har man blitt satt opp til å møte han i en hektisk kamp! Før kampstart virken han totalt uovervinnelig. han er enorm! på kampdagen møter man opp klokken halv ni for å være ute i god tid, og prøver å tenke gjennom ting som har vert fint i livet. Sette pris på ting man ikke er sikker på at man får oppleve igjen. Så starter kampen! det er ingen vei tilbake og klokka går. man glemmer liksom det fysiske med eksamen, man konsentrer seg fullt og helt om å knekke koden for innholdet. Jeg har prøvd å være tilskuer en gang, det var ikke mye til spenning, men man fikk jo betalt. Så plutselig er kampen over, og man er liksom tilbake i verden. Man hadde kanskje håpet at man skulle ha litt mer flesk rundt hjernebarken etter kampen, men det er et sjeldent tilfelle. Man føler seg egentlig bare litt glad. Det er en god følelse og man gruer seg allerde til neste møte! Det er rart...man burde være glad for å leve i mellomtida.