Jakten på Varmen

I dag er det en superundertøy morning. Jeg klarer ikke helt bestemme meg om jeg ønsker det velkommen eller om jeg er litt bitter. På en side er jeg sjeleglad, for jeg ikke fryser, men jeg vet at når vinterkulden kommer for alvor, kan ikke engang superundertøyet redde meg. Da er det bare strøm og penger som gjør at du overlever. Da er det trist å være student og ha en leilighet som er bygget i høyden. Jeg vet ikke helt hvordan vi skal gripe det an. Jeg ser for meg at det kommer til å herje en langt større storm innenfor våre vegger enn utenfor.

Jeg ser med gru på den dagen Ingeborg tar frem balltreet og truer med å knuse Tone sin pc hvis hun ikke sitter mindre på msn. Silje blir ond, blander farlige kjemiske stoffer, som hun blander i maten vår. Tone knekker alle Odd Børretzen cdene mine, og tar fjernsynet opp på rommet sitt.

Men det jeg er aller mest redd for eg meg selv. Jeg vet at farlige ting kan komme til å skje, men jeg nekter ikke for at jeg kjenner et snev av skadefryd allerede.

- Vaske Ingeborg sine hvite 60 klær med mine fargede.
- Poppe popcorn på medium high styrke
- Ikke vaske av bordet
- Løpe i trappene etter leggetid
- Bruke opp dorullen uten å ta ned ny.

Jeg er redd at jakten på varmen tar helt overhånd i Torshovgt. 10b. Alle ønsker seg mest mulig, og dette må jo gå på bekostning av de andre. Ønsk meg lykke til.