Livet lett å leve?

I dag var det den store matte eksamenen. Den jeg har styrt livet mitt etter de siste 4 ukene. Så kom den å så var den over. Var det virkelig verdt det? jeg sitter her å er i grunnen ganske sint. Mest på meg selv fordi jeg ikke klarer å prestere når det gjelder, og gjøre noen skikkelig unødvendige feil bare fordi jeg ikke klarer å konse 100%. Men videre så tenker jeg at jeg er litt sint på de som legger opp kurset generelt. De lurte meg til å tro at eksamen var uovervinnelig. De lagde oppgaver i bøkene som var helt umulige, men en eksamen som har noen oppgaver som er super enkle og noen som er så vanskelige at jeg ikke hadde klart å løse dem om jeg hadde master i matte. Tanken på alt jeg kunne gjort i stede for å lese og likevel oppnå samme karakter er virkelig frustrerende. Sommeren var og gikk mens jeg leste. Jeg sier det bare, 30 grader i en uke og den dagen jeg skal ha eksamen våkner jeg opp til 13 usle grader! Give me strength!
Dagen i dag har rett og slett vært ganske kjip, bare på grunn av dette. Jeg synes egentlig at det er ganske rart at en karakter kan påvirke meg så enormt. Jeg vet at om et halvt år tenker jeg ikke på denne karakteren lengre uansett, men akkurat nå virker det som om den er det viktigste i livet. Tenk at det er det største problemet mitt i livet, da har vi det godt folkens. Jeg møtte en Inder i Frognerparken her en dag. Han sa ca. ” De som bor i Norge har det letteste livet å leve.” Tenk på det! hvis du tenker på livet som en 100m sprint etappe, begynner vi på 99m, en meter fra mål, mens enkelte begynner på 0m, 100 m fra mål. Det er ikke rart at vi kommer oss lettere over målstreken enn andre. Vi burde stå langs linja å oppmuntre og hjelpe de som løp, men i stedet løper vi bare videre i håp om å nå nye mål. Til tross for dette synes jeg livet er kjipt noen dager.

No vil æ færra t mexico.

Den siste tida har jeg funnet ut at geologi er et farlig fag å studere. Som kjent krever studier en hvis konsentrasjon og en motivasjon for å kunne gjennomføres, men dette ser det ut til at forfattere av geologibøker tar liten hensyn til. For mine bøker er nemlig stappet av de mest fantastiske naturbilder fra alle verdens hjørner. Dette vekker selvsagt oppdagelsestrangen til en fremtidig geolog og tankene flyr forbi det meste av pensum og graver seg ned i en voldsom komme- seg- til- et- annet- sted trang. Ikke nødvendigvis fordi livet er kjipt og uutholdelelig her i hovedstaden. Vi har jo tross alt marka som ruver i det blå som det voldsomme naturverket det er. Midt på side 549 blandt ”svakheten med klimamodeller” finnes det nå en liste over 10 reisemål jeg ønsker å foreta i min fremtid.

Look at this my friend! Nepal, står på lista.

Naboskap.

Mang ein morgon når eg hastar forbi ein og annan i trappeoppgangen, har eg tenkt at det er rart at ein bur vegg i vegg men ikkje veit kva den andre plar ha i kjøleskapet sitt. Eg har følt på ei vemodig kjensle om at distansen mellom menneskjer no til dags har aukt kolosalt. Men denne dagen har ført med seg ei lita glede. For i dag fekk vår residens ein notis i postkassa som vitna om at brorskapen mellom oss i Torshovgt 10 b slett ikkje er så fjern. Den anonyme avsendaren tek det som ei sjølvsagt sak at ein veit kven "naboen" er, når ein har 11 av dei.

Are you inn or out?

Jeg har undret meg litt de siste minuttene over hvordan et ord kan ha ha slik en kontrastfull betydning i mitt liv. Når jeg er inne er han snill og gir meg akkurat det jeg behøver, en liten trøst og en tenkepause i livets travle hverdag. Men dersom jeg beveger meg ut og ikke er forsiktig med hvor jeg setter beina, blir han sint og kan komme til å påføre meg blåmerker og hevelse. Kan virkelig dette ordet være det samme som det samme frydefylte ordet i fryseboksen til ingeborg? Jeg lurer virkelig på om det skjedde en registreringsfeil en gang i historien. Kanskje var det en trønder eller en eller annen raring som kuttet en ending. Trist er det i alle fall at Dream sjokolade- is, skal ha en tilknytning til speilblank is på veien. jeg liker ikke å si at jeg liker noen bedre enn andre, men i dag gjør jeg et unntak og sier klart i fra om at jeg setter mer pris på isen inne enn ute!

På slackline!

Investering for framtida. Det er det de pleier å kalle det. Studier, og eksamener. Men så har du ett annet velkjent ordtak, som sier at man skal investere i oppleveleser. Disse to utsagnene er litt vanskelig å kombinere i en hektisk studenttilværelse, og man begynner å tenke på hva som virkelig betyr noe her i livet. Jeg gjorde et hedert forsøk på å kombiner disse to nå i helga. Jeg satte meg på toget for avlegge et lite besøk hos vår kjære sagavoll. Til tross for en ganske så guffen eksamen som ventet tilbake i Oslo til mandagen. På sagavoll sa en meget vis herremann at man ikke blir lykkelig av penger men at man trenger dem for å være lykkelig. Dette sier egentlig veldig mye om akkurat dette problemet jeg her legger frem. En stor del av grunnen til at man studerer er at man ønsker seg en jobb som gir en trygg økonomi. Men man øsnker også å bli førti, og ha mange gode minner å se tilbake på. Det er nødt til å bli en evig balansegang mellom studie og fornøyelser. Siden det nå bare er to eksamener som skiller meg og juleferien, benytter jeg anledningen til å ønske alle mine kollegaer lykke til på balansebrettet til neste semester.

God jul fra oss i barehanna!

Evig leve paint! eg har nå lagt all mi sjel i en ny og gjennomtenkt tapir-tegning. Eg må bare få sagt at selve grunnideen ikkje e min. men eg har tatt ideen til nye høyder. om de høydene er laver eller høyere enn tidligere høyder er uvisst, men nye er de i alle fall.