barehanna

2007-06-13T16:03:00.000+02:00

Livet lett å leve?

I dag var det den store matte eksamenen. Den jeg har styrt livet mitt etter de siste 4 ukene. Så kom den å så var den over. Var det virkelig verdt det? jeg sitter her å er i grunnen ganske sint. Mest på meg selv fordi jeg ikke klarer å prestere når det gjelder, og gjøre noen skikkelig unødvendige feil bare fordi jeg ikke klarer å konse 100%. Men videre så tenker jeg at jeg er litt sint på de som legger opp kurset generelt. De lurte meg til å tro at eksamen var uovervinnelig. De lagde oppgaver i bøkene som var helt umulige, men en eksamen som har noen oppgaver som er super enkle og noen som er så vanskelige at jeg ikke hadde klart å løse dem om jeg hadde master i matte. Tanken på alt jeg kunne gjort i stede for å lese og likevel oppnå samme karakter er virkelig frustrerende. Sommeren var og gikk mens jeg leste. Jeg sier det bare, 30 grader i en uke og den dagen jeg skal ha eksamen våkner jeg opp til 13 usle grader! Give me strength!
Dagen i dag har rett og slett vært ganske kjip, bare på grunn av dette. Jeg synes egentlig at det er ganske rart at en karakter kan påvirke meg så enormt. Jeg vet at om et halvt år tenker jeg ikke på denne karakteren lengre uansett, men akkurat nå virker det som om den er det viktigste i livet. Tenk at det er det største problemet mitt i livet, da har vi det godt folkens. Jeg møtte en Inder i Frognerparken her en dag. Han sa ca. ” De som bor i Norge har det letteste livet å leve.” Tenk på det! hvis du tenker på livet som en 100m sprint etappe, begynner vi på 99m, en meter fra mål, mens enkelte begynner på 0m, 100 m fra mål. Det er ikke rart at vi kommer oss lettere over målstreken enn andre. Vi burde stå langs linja å oppmuntre og hjelpe de som løp, men i stedet løper vi bare videre i håp om å nå nye mål. Til tross for dette synes jeg livet er kjipt noen dager.

2007-03-04T23:57:00.000+01:00

No vil æ færra t mexico.

Den siste tida har jeg funnet ut at geologi er et farlig fag å studere. Som kjent krever studier en hvis konsentrasjon og en motivasjon for å kunne gjennomføres, men dette ser det ut til at forfattere av geologibøker tar liten hensyn til. For mine bøker er nemlig stappet av de mest fantastiske naturbilder fra alle verdens hjørner. Dette vekker selvsagt oppdagelsestrangen til en fremtidig geolog og tankene flyr forbi det meste av pensum og graver seg ned i en voldsom komme- seg- til- et- annet- sted trang. Ikke nødvendigvis fordi livet er kjipt og uutholdelelig her i hovedstaden. Vi har jo tross alt marka som ruver i det blå som det voldsomme naturverket det er. Midt på side 549 blandt ”svakheten med klimamodeller” finnes det nå en liste over 10 reisemål jeg ønsker å foreta i min fremtid.

Look at this my friend! Nepal, står på lista.

2007-02-12T17:26:00.000+01:00

Naboskap.

Mang ein morgon når eg hastar forbi ein og annan i trappeoppgangen, har eg tenkt at det er rart at ein bur vegg i vegg men ikkje veit kva den andre plar ha i kjøleskapet sitt. Eg har følt på ei vemodig kjensle om at distansen mellom menneskjer no til dags har aukt kolosalt. Men denne dagen har ført med seg ei lita glede. For i dag fekk vår residens ein notis i postkassa som vitna om at brorskapen mellom oss i Torshovgt 10 b slett ikkje er så fjern. Den anonyme avsendaren tek det som ei sjølvsagt sak at ein veit kven "naboen" er, når ein har 11 av dei.

2007-02-05T15:42:00.000+01:00

Are you inn or out?

Jeg har undret meg litt de siste minuttene over hvordan et ord kan ha ha slik en kontrastfull betydning i mitt liv. Når jeg er inne er han snill og gir meg akkurat det jeg behøver, en liten trøst og en tenkepause i livets travle hverdag. Men dersom jeg beveger meg ut og ikke er forsiktig med hvor jeg setter beina, blir han sint og kan komme til å påføre meg blåmerker og hevelse. Kan virkelig dette ordet være det samme som det samme frydefylte ordet i fryseboksen til ingeborg? Jeg lurer virkelig på om det skjedde en registreringsfeil en gang i historien. Kanskje var det en trønder eller en eller annen raring som kuttet en ending. Trist er det i alle fall at Dream sjokolade- is, skal ha en tilknytning til speilblank is på veien. jeg liker ikke å si at jeg liker noen bedre enn andre, men i dag gjør jeg et unntak og sier klart i fra om at jeg setter mer pris på isen inne enn ute!

2006-12-11T14:23:00.000+01:00

På slackline!

Investering for framtida. Det er det de pleier å kalle det. Studier, og eksamener. Men så har du ett annet velkjent ordtak, som sier at man skal investere i oppleveleser. Disse to utsagnene er litt vanskelig å kombinere i en hektisk studenttilværelse, og man begynner å tenke på hva som virkelig betyr noe her i livet. Jeg gjorde et hedert forsøk på å kombiner disse to nå i helga. Jeg satte meg på toget for avlegge et lite besøk hos vår kjære sagavoll. Til tross for en ganske så guffen eksamen som ventet tilbake i Oslo til mandagen. På sagavoll sa en meget vis herremann at man ikke blir lykkelig av penger men at man trenger dem for å være lykkelig. Dette sier egentlig veldig mye om akkurat dette problemet jeg her legger frem. En stor del av grunnen til at man studerer er at man ønsker seg en jobb som gir en trygg økonomi. Men man øsnker også å bli førti, og ha mange gode minner å se tilbake på. Det er nødt til å bli en evig balansegang mellom studie og fornøyelser. Siden det nå bare er to eksamener som skiller meg og juleferien, benytter jeg anledningen til å ønske alle mine kollegaer lykke til på balansebrettet til neste semester.

God jul fra oss i barehanna!

2006-11-25T18:43:00.000+01:00

Evig leve paint! eg har nå lagt all mi sjel i en ny og gjennomtenkt tapir-tegning. Eg må bare få sagt at selve grunnideen ikkje e min. men eg har tatt ideen til nye høyder. om de høydene er laver eller høyere enn tidligere høyder er uvisst, men nye er de i alle fall.

2006-10-24T13:14:00.000+02:00

2006-10-13T15:36:00.000+02:00

NÅLA I MIN RYGG

Hva er det som gjør at ting vi ikke liker trekker så utrolig mye oppmerksomhet? Jeg mener selvsagtg ikke ting du ikke trenger å bry deg med. Men de tingene som du ikke øsnker og gjøre, men foreligger slik at man må gjøre dem. Man syter og klager uten at det blir det spor bedre. Jeg har en slik ting for tiden. Den sitter som en nål midt på ryggen, der jeg ikke når den. Informatikk.
Informatikk!! Hvor skal jeg begynne. Jeg satt en dag på Sagavoll fhs og lurte på om jeg skulle velge Bergen eller Oslo. Av en eller annen grunn så ble det Oslo.Heldigvis tenkte jeg for ett par måneder siden! nå tenker jeg litt annerledes. I Bergen har det seg nemlig slik at Informatikk er et frivillig fag i bacheloren. I oslo er det alt annet enn frivillig. Her blir dette uforskammede faget tredd over hoder på naive gutter og jenter, som bare ville lære litt mer om stein. Uforskammet!
Denne nålen har nå sittet i ryggen min i ca en måned og jeg er egentlig lei av å streve etter å fjerne den. Jeg bruker så mye krefter på å prøve at jeg har mindre krefter til andre ting.
Her en dag gikk jeg til det punktet da jeg ga utrykk for mine følelser på lerretet. Og samtidig bestemte jeg meg for at nålen får bare være der, den forsvinner ikke før 1 des uansett...

2006-10-11T13:20:00.000+02:00

Krydret perfeksjonisme

I flere tiår har våre venner fra de asiatiske land, vist frem sine praktfulle håndarbeid. Noen sier det nesten er synd å si at det er vakker, siden 3 år gamle Jo har brukt flere måneder av sitt liv på å lage ett enkelt teppe. Det er selvsagt veldig trist, men det er ja praktfult. hver enkel detalj er perfekt. Vi som bor i den vestlige verden, elsker ting som er perfekte. Vi tror perfekte ting gjør oss perfekte. Jeg tror nok middelklassen er de som tenker mest på dette. Men siden perfekte ting koster en halv årslønn her i Norge, er det få som kan unne seg slik perfeksjonisme. Men jeg har nå etter min ankomst til Oslo, fått innblikk i hvor langt en middelklassefamilie i Oslo er villige til å gå for å få det perfekte hjem. Mitt store vakre soverom her i kåken har nemlig fått den ære av å representere husets stolthet. Et praktfult persiateppe, er ankret til mitt gulv. Riktig nok er det bare ett gulvbelegg, men det oser perfektsjonisme, og er en av hovedgrunnene til at vi liker å invitere til mang en krydret aften, med sang av krydderjentene.

2006-10-10T15:20:00.000+02:00

Eksamen

Jeg har alltid tenkt at Eksmen har hvisse likhetstrekk med en 150 kg tung sumobryter. Ved en eller annen anledning har man blitt satt opp til å møte han i en hektisk kamp! Før kampstart virken han totalt uovervinnelig. han er enorm! på kampdagen møter man opp klokken halv ni for å være ute i god tid, og prøver å tenke gjennom ting som har vert fint i livet. Sette pris på ting man ikke er sikker på at man får oppleve igjen. Så starter kampen! det er ingen vei tilbake og klokka går. man glemmer liksom det fysiske med eksamen, man konsentrer seg fullt og helt om å knekke koden for innholdet. Jeg har prøvd å være tilskuer en gang, det var ikke mye til spenning, men man fikk jo betalt. Så plutselig er kampen over, og man er liksom tilbake i verden. Man hadde kanskje håpet at man skulle ha litt mer flesk rundt hjernebarken etter kampen, men det er et sjeldent tilfelle. Man føler seg egentlig bare litt glad. Det er en god følelse og man gruer seg allerde til neste møte! Det er rart...man burde være glad for å leve i mellomtida.

2006-10-09T14:06:00.000+02:00

Jakten på Varmen

I dag er det en superundertøy morning. Jeg klarer ikke helt bestemme meg om jeg ønsker det velkommen eller om jeg er litt bitter. På en side er jeg sjeleglad, for jeg ikke fryser, men jeg vet at når vinterkulden kommer for alvor, kan ikke engang superundertøyet redde meg. Da er det bare strøm og penger som gjør at du overlever. Da er det trist å være student og ha en leilighet som er bygget i høyden. Jeg vet ikke helt hvordan vi skal gripe det an. Jeg ser for meg at det kommer til å herje en langt større storm innenfor våre vegger enn utenfor.

Jeg ser med gru på den dagen Ingeborg tar frem balltreet og truer med å knuse Tone sin pc hvis hun ikke sitter mindre på msn. Silje blir ond, blander farlige kjemiske stoffer, som hun blander i maten vår. Tone knekker alle Odd Børretzen cdene mine, og tar fjernsynet opp på rommet sitt.

Men det jeg er aller mest redd for eg meg selv. Jeg vet at farlige ting kan komme til å skje, men jeg nekter ikke for at jeg kjenner et snev av skadefryd allerede.

- Vaske Ingeborg sine hvite 60 klær med mine fargede.
- Poppe popcorn på medium high styrke
- Ikke vaske av bordet
- Løpe i trappene etter leggetid
- Bruke opp dorullen uten å ta ned ny.

Jeg er redd at jakten på varmen tar helt overhånd i Torshovgt. 10b. Alle ønsker seg mest mulig, og dette må jo gå på bekostning av de andre. Ønsk meg lykke til.

2006-10-07T10:21:00.000+02:00

Tiden

Dette er en stille morgen. en helt vanlig morgen, men ny og uforutsigbar. Jeg tenker tilbake. Tenker på hva jeg gjorde for ett år siden. Hvilken problemfri dag jeg antageligvis hadde. Våknet opp til morgensamling og frokost på Sagavoll fhs. nå har jeg ikke engang spist frokost enda, fordi jeg ikke gidder. Jeg sitter småstresset med skuldrene over ørene og øver til eksamen om 3 dager. jeg hadde aldri gjettet at dette var situasjonen om ett år, da jeg karret meg opp etter en alt for kort natt, morgenen 7/10-05. Men det gjør jeg altså, og det er med blandede følelser. Tiden går og man vet aldri hvor man er i fremtiden...
Filosofisk, men sant, og egentlig litt spennende.
Ikke som Exphil.

2006-10-07T00:05:00.000+02:00

Godmorgen kjære bloggen min!

Klokken er faktisk 00:00 nå og sammen med denne dag våkner også barehanna.blogspot.com opp. Som et lite barn? nei tror egentlig ikke det. det blir vel mer som ett impulskjøp av en salgsvare som blir liggende til evigtid innerst i klesskapet. men det kan henne jeg tar frem dette plagget på slike dager der jeg ikke har noe å ha på meg! vi får se...